Det Norske Akademis Ordbok

tyn

tyn 
substantiv
BØYNINGet; tynet
UTTALE[ty:n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til tyne
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 motbør
; kritikk
SITATER
  • at klassens desidert peneste jente risikerte dynk og tyn for min skyld, var helt utenkelig
     (Sverre Henmo Dødsern 61 2000)
  • Mel Gibson har fått mye tyn for å ha fremstilt lidelsene til Jesus meget detaljert
     (Aftenposten 24.03.2004)