Det Norske Akademis Ordbok

tyder

tyder 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; tyderen, tydere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tyderen
ubestemt form flertall
tydere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ty:`dər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av tyde med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
mest som sisteledd i sammensetninger
 person som tyder, tolker, forklarer noe