tvirre
verb
BØYNINGtvirret, tvirret, tvirring 
preteritum
tvirret
perfektum partisipp
tvirret
verbalsubstantiv
tvirring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tvi`r:ə]
BETYDNING OG BRUK
sjelden
dreie, snurre rundt (om lengdeaksen)
SITAT
-
[hun] slog med parasollen, satte dupskoen mot bislagsgulvet og tvirret skaftet mellem hænderne(Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden V,2 41)