tvinte
verb
BØYNINGtvintet, tvintet, tvinting 
preteritum
tvintet
perfektum partisipp
tvintet
verbalsubstantiv
tvinting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tvi`ntə]
ETYMOLOGI
avledet av tvinne
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
; rave
; sjangle
; snuble
SITATER
-
[han] tvintede saa smaat, naar han gik over gulvet
-
overførthan var så tvintende i ordene. Og famlende