tvinger
substantiv
BØYNINGen; tvingeren, tvingere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tvingeren
ubestemt form flertall
tvingere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tvi`ŋ:ər]
BETYDNING OG BRUK
1
mest dialektalt
; sammenholdende ring e.l.
SITAT
-
skrigende slips med forlorne tvingere