tvilen substantiv BØYNINGen genus maskulinum ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[tvi:`l(ə)n] ETYMOLOGI verbalsubstantiv til tvile BETYDNING OG BRUK litterært, foreldet det å tvile ; tviling ; tvil SITAT da gik en uvis tvivlen gjennem folket (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 117)
