Det Norske Akademis Ordbok

tvekjemper

tvekjemper 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet med prefikset tve- av kjemper
BETYDNING OG BRUK
litterært
 person som deltar i eller utfordrer til, er utsett til tvekamp
 | jf. duellant
SITAT
  • da gikk en tvekjemper ut av filistrenes leir; han hette Goliat
     (1 Sam 17,4; 2011: en mann som utfordret til tvekamp)