kjemper
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kjemperen, kjempere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kjemperen
ubestemt form flertall
kjempere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çe`mpər]
BETYDNING OG BRUK
1
litterært, foreldet
stridsmann
; kriger
; kjempe
SITATER
-
den unge kæmper skal fra hjemmet drage
-
en kjæmper af saa urene grunde vilde [Gud] ikke have
2
overført
person som kjemper, strir
SITATER
-
fred med dig, du stille kæmper
-
om Brahms selv ikke nettopp var noen kjemper, så kom han likevel inn i stridens brennpunkt