duellant
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; duellanten, duellanter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
duellanten
ubestemt form flertall
duellanter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[duela´nt]
ETYMOLOGI
via tysk Duellant, fra middelalderlatin duellans (genitiv duellantis), presens partisipp av duellare; se duellere
BETYDNING OG BRUK
deltager i duell
SITAT
-
de stod og mønstret hverandre, som duellanter, to krigsmenn med blanke våpen