Det Norske Akademis Ordbok

kavring

kavring 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kavringen, kavringer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kavringen
ubestemt form flertall
kavringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ka`vriŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse, muligens fra russisk kovríga 'rundt brød', muligens avledet av norrønt kǫgurr '(senge)teppe' eller muligens eldre dansk form kagring, sammensatt av kage 'kake' og ring i betydningen 'brødskorpe'
BETYDNING OG BRUK
tørket halvdel av rug- eller hvetebolle
 | jf. sukkerkavring, kjeltring
SITATER
  • med en kavring i lommen og en dunk vand i baaden drage de til sjøs
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 11 1865)
  • de kraftige og hårdføre karer … som i månedvis hadde levd av stenhårde kavringer, harskt flesk og råttent vann
     (Øvre Richter Frich Boken om tobakk 15 1934)
  • svenskene er spesielt bekymret for tollavgifter på kavringer, som kan økes fra 2,40 til 34,50 svenske kroner per kilo
     (NTBtekst 19.05.1995)