Det Norske Akademis Ordbok

tussing

tussing 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; tussingen, tussinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tussingen
ubestemt form flertall
tussinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tu`s:iŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av tuss med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, muntlig
 tussete, fjollete person
; tulling
; tusting
SITATER
  • den gamle tussingen
     (Olav Theodor Madsen I drift 159 1890)
  • tussinger og halvskruller
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast II 258 1919)