tussete - Det Norske Akademis ordbok

tussete

adjektiv

BØYNINGtussete

UTTALE[tu`s:ətə]

VARIANTtusset

ETYMOLOGI

avledet av tuss med suffikset -ete; jf. dansk tosset

BETYDNING OG BRUK

nå sjelden

liten, svak og uanselig av ytre

SITAT

[Henrik Ibsen] er af figur en ganske liden tusset fyr, uden rumpe og uden bryst

(Bjørnstjerne Bjørnson Gro-tid I 76)

tomsete

; tullete

; forstyrret

SITATER

[Andreas] Fayes fuldgale broder [er] digter, skuespiller, deklamator, sanger og i alt tusset

(Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 252 (1844) Jørgen Moe)
hun ørsket, stakkars tussete skrotten

(Hans E. Kinck Driftekaren 35 1908)
manden maatte simpelthen være tussete!

(H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 209 1916)
Mia fikk lukt bort alle de grillene som de tussete foreldra hans hadde sveiset inn i han

(Karsten Alnæs Kom kjærlighet 191 1983)

gal, vill, ør (av kjærlighet, begeistring e.l.)

SITATER

se hvor de er tussete efter ham

(Sigurd Hoel Syndere i sommersol 137 1927)
jeg vilde [ha] været aldeles tusset av henrykkelse

(Sigrid Undset Vaaren 174 1914)
mange foreldre bekymrer seg over at jentene deres blir helt tussete etter gutter i boyband

(Bergens Tidende 16.05.2015/29)