Det Norske Akademis Ordbok

turvenn

turvenn 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
person som man går, reiser på tur med
; turkamerat
 | jf. venn
SITATER
  • når jeg fikk noen turvenner derfra [dvs. fra Sagene], så har det sin egen historie
     (Einar Gerhardsen Unge år 58 1974)
  • vi ble faste turvenner
     (Carl Frederik Prytz De vindskeive 40 1979)
  • nære medarbeidere helt fra 1918. Og venner, turvenner, gjennom de mange år etter at han kom til Oslo
     (Espen Haavardsholm Taushetens pris 28 1995)
  • den første turen gikk over Risfjellet, og over 40 turvenner møtte opp
     (Gjesdalbuen 02.05.2024/22)
  • jf.
     
    hunden er Heges beste turvenn
     (Trønderbladet 19.04.2024/20)