Det Norske Akademis Ordbok

turkamerat

turkamerat 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd kamerat
BETYDNING OG BRUK
person som man går, reiser på tur med
SITATER
  • det var for dristig å legge ut alene på disse turene. Han trengte en turkamerat
     (Hilde Diesen Hanna Winsnes 55 2000)
  • det hadde vært slik en fin spasertur, med slik en sjarmerende turkamerat
     (Knut Faldbakken Turneren 232 2004)