Det Norske Akademis Ordbok

turtaking

turtaking 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter engelsk turn-taking; sammensatt av tur og et verbalsubstantiv til ta, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
især i språkvitenskap, i samtaleanalyse
 det å ta sin tur (især i samtale, ved å tilpasse seg samtaleparteren/samtalepartnerne)
; det å skifte på å si (eller gjøre) noe
SITATER
  • turtaking skjer på en systemtaisk måte [i en samtale], og man pleier å unngå overlapping, det vil si at mer enn én person snakker av gangen
     (Rolf Theil Endresen et al. Innføring i lingvistikk (2000) 347)
  • pass på at det du forteller om deg selv berører områder der du vil vite mer om henne også. La samtalen være preget av turtaking
     (Ukeadressa 07.07.2007/31)
  • en samtale som skal gi barnet økt innsikt og egenmestring, må være bygd på et dialogisk prinsipp, altså en gjensidig turtaking i samtalen
     (tidsskriftet.no (Tidsskrift for Den norske legeforening) 24.09.2009)
  • spedbarn tar vanligvis pauser fra brystet når det suger, babyen ser da ofte på mors ansikt, lager lyder og smiler. Mor snakker gjerne tilbake barnet. Dette er et eksempel på «turtagning», det vil si at de skifter på å si eller gjøre noe
     (Østlandets Blad 10.12.2011/23)