Det Norske Akademis Ordbok

turing

turing 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; turingen, turinger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
turingen
ubestemt form flertall
turinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tu:`riŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til ture, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig
 det å ture
; drikk og svir
EKSEMPEL
  • festing og turing
2 
muntlig
 det å ture
; selskapelighet