turer substantiv MODERAT BOKMÅLen; tureren, turere genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall tureren ubestemt form flertall turere FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[tu:`rər] ETYMOLOGI avledet av ture med suffikset -er BETYDNING OG BRUK sjelden person som turer og drikker | jf. drikker
