drikker
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; drikkeren, drikkere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
drikkeren
ubestemt form flertall
drikkere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dri`k:ər]
BETYDNING OG BRUK
1
litterært
person som (jevnlig) drikker (alkohol)
; dranker
SITATER
-
de tunge drikkere … sad omkring vinfadet i silkebetrukne stole
-
du vet da, hvad hvermand ser, at presten er en drikker!
2
særlig som sisteledd i sammensetninger
person som (jevnlig) drikker (den drikken eller på den
måten som førsteleddet nevner)