Det Norske Akademis Ordbok

ture

Likt stavede oppslagsord
ture 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLturet / turte, turet / turt, turing
preteritum
turet / turte
perfektum partisipp
turet / turt
verbalsubstantiv
turing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tu:`rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
i denne betydningen til tur, jf. engelsk tour 'reise omkring (som turist)'; i denne betydningen jf. eldre dansk form ture 'dra omkring på krigstokt eller herjing'; i denne betydningen og særlig i denne betydningen også påvirket av middelnedertysk tūren, dūren 'vare', fra latin durare
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
mest dialektalt
 streife, flakke, vandre (rundt, omkring)
1.1 
dialektalt, om dyr, særlig hare
 løpe, fare omkring (i faste baner eller runder under los)
1.2 
muntlig
 gå tur (til fots, på ski)
2 
holde, drive voldsomt på
2.1 
(dra, flakke omkring og) drikke og svire
; rangle (periodevis)
2.2 
dialektalt
 leke, støye, more seg (i lengre tid)
2.3 
muntlig
 delta i, være med på (lystig fest eller selskap)
; feire (høytid e.l.) (med flere dagers fest og selskapelighet)
1 
mest dialektalt
 streife, flakke, vandre (rundt, omkring)
SITAT
  • de gamle sønner omkring i livet turer
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 20)
1.1 
dialektalt, om dyr, særlig hare
 løpe, fare omkring (i faste baner eller runder under los)
SITAT
  • vi hørte hvordan haren turet
     (Den Norske Turistforenings årbok 1937/131)
1.2 
muntlig
 gå tur (til fots, på ski)
SITATER
  • «ture» i nytt og ukjent lende
     (Aftenposten 1937/47/2/2)
  • så tok man sine ski på og turet i skog og mark
     (Dagbladet 1939/13/3/2)
  • det var i kaldeste laget, men ellers en fin dag for turing
     (Marita Liabø Han liker meg LBK 2001)
2 
holde, drive voldsomt på
UTTRYKK
ture frem
fortsette, holde på, drive (vilt, hensynsløst) på (med noe forargelig, forkastelig e.l.)
 | jf. fremture
  • til trods for den skæbne, som ramte begge hans brødre i Konstantinopel, turer han frem på den farlige og forargelige vej
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 100 1873)
  • det [er] en forbrydelse at lade ham [Sigurd Jorsalfar] ture frem
     (Bjørnstjerne Bjørnson Kong Eystejn 103)
  • turet de frem i vondskapen sin, sparet ikke hun dem!
     (Tryggve Andersen Fabler og hændelser 45 1915)
  • skulde Hollas faa ture slig ivei, hvem vidste sig da snart sikker for en vakker dag at negtes Gudsordet?
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter II 277)
  • du trodde at nå kunne du ture frem som du lystet
     (Terje Stigen Krigen LBK 1989)
ture i vei
ture frem
  • hun hadde bare turet i vei, snakk om elendig taiming, hun kunne ha spurt ham om dette tusen ganger tidligere
     (Anne B. Ragde Berlinerpoplene LBK 2004)
2.1 
(dra, flakke omkring og) drikke og svire
; rangle (periodevis)
SITATER
  • paa hjemveien kom han i lag med grander og bygdefolk, og turede og drak og pratede om alt det, han havde seet i byen
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 331 1879)
  • han har danset og turet og slaaets og ført kommersen an i hele vinter
     (Jonas Lie Rutland 149 1880)
  • [hun] græd og tudede over alt det syndige liv, de førte der i huset med kortspil og turing
     (Jonas Lie Trold. Ny Samling 147 1892)
  • vi har turet mangen nat sammen, vi to
     (Arne Garborg Trætte Mænd 66 1891)
  • der var da ingen værre end dig til at pimpe og ture
     (Vilhelm Krag Baldevin 25 1925)
  • drik og turing var Satans værk
     (Amalie Skram Samlede Værker II 322)
  • han har nok turet vildt i sit liv
     (Thomas Krag Ada Wilde 274 1896)
  • ta paa aa ture igjen med tøser og drik
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden V,2 44)
  • veitsler og turing
     (Sigrid Undset Korset 385 1922)
  • han hadde turet seg i hjel
     (Herman Wildenvey Samlede Dikt II (1957) 101)
  • han begynner … å ture igjen og hans tilbedelse av byens døtre blir … ildfull
     (Trygve Width Eventyrlyst 170 1944)
  • kjøre i kanefart og ture på restaurantene
     (Dag Solstad Roman 1987 109 1987)
2.2 
dialektalt
 leke, støye, more seg (i lengre tid)
2.3 
muntlig
 delta i, være med på (lystig fest eller selskap)
; feire (høytid e.l.) (med flere dagers fest og selskapelighet)
SITATER
  • en saadan jul, som jeg turede den gang, har jeg aldrig turet hverken før eller siden
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 18 1879)
  • [bryllupsgjester] som allerede i en tre fire dage havde turet gjestebud
     (Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 63 1858)
  • lidet trænet til turing er man efter en fire aars færd i isen
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 522 1903)
  • ture bryllup
     (Peter Egge Inde i Fjordene 41 1920)
  • de turet jul endda og var ute for å prøve hestene sine
     (Sigrid Undset Kransen 105 1920)
  • de turet maagens frigivelse av taarnet
     (Sigrid Undset Korset 126 1922)
  • de var kommet til os for at ture paasken
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 224 1925)