Det Norske Akademis Ordbok

tupp

Likt stavede oppslagsord
tupp 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; tuppen, tupper
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tuppen
ubestemt form flertall
tupper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tup:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
samme ord som topp
BETYDNING OG BRUK
1 
ytterste spiss, ende
 | jf. fingertupp, skotupp
EKSEMPEL
  • tuppen på skoen
SITATER
  • smaa grønne, nye skud, som kulden hadde svidd svarte i tuppen
     (Sigrid Undset Jenny 73 1911)
  • næsen [var] ret og litt tyk i tuppen
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn og hans børn II 161 1927)
  • tykke graa sokker med hvite tupper
     (Kristian Elster d.y. Bonde Veirskjæg 32 1930)
  • hjorteskindshansker med smaa huller paa tuppene
     (Kristian Elster d.y. Bonde Veirskjæg 39 1930)
1.1 
skitupp
 | jf. reservetupp
SITATER
  • ingen kan holde bena så tett sammen, og ingen kan bøie tuppa så langt forover [som han]
     (Arbeiderbladet 1924/46/6/4)
     | i skihopp
  • [Fritz Huitfeldt lanserte] slagordet: Tuppa ned
     (Aftenposten 1951/211/3/5)
UTTRYKK
ligge (fram)på tuppa
1 
om skihopper i svevet
 ligge nesten vannrett med kroppen og med hodet nær skituppene
2 
overført
 anstrenge seg
; ta i det man kan
  • så lenge silda herjer, da gjelder det å ligge frampå tuppa og dra det du kan
     (Arild Nyquist Kollvikabrev 183 1978)
være (helt) på tuppa
være (ytterst) anspent, oppskjørtet
  • han var jo overnervøs fra før men nå er han helt på tuppa
     (Richard Macker Mord i grevens tid 48 1989)
  • folka hennes var helt på tuppa, selvsagt. Sa hun hadde vært utsatt for ei ulykke
     (Ingvar Ambjørnsen Sannhet til salgs 25 1990)
1.2 
ytterste ende av håret, hårstråene
EKSEMPEL
  • ha slitte tupper
SITAT
  • [de] vasket håret hennes …, gredde de det fritt for floker og klippet tuppene
     (Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
2 
dialektalt
 hane
 | kalt så etter kammen på hodet
; jf. toppe
3 
dialektalt, muntlig
 (kjælenavn for) lite barn eller dyr
SITAT