Det Norske Akademis Ordbok

tungekant

tungekant 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
kant på tunge (i munnen)
SITAT
  • [retrofleks] som i engelsk red uttales gjerne med lett oppbøyd tungespiss og/eller tungekanter
     (Eva Sivertsen Fonologi 79 1967)
2 
kant med utsmykning av tunger, små utbukninger
SITATER
  • med øvet hånd klippet hun krepp-papir i passe bredder og bandt rundt hver [fiskebolle]boks [til blomsterpotter] … Til sist laget hun en vakker tungekant øverst
     (Herbjørg Wassmo Huset med den blinde glassveranda 125 1981)
  • 1820-årenes [brude]slør skal ha vært forholdsvis korte med tungekant ytterst og brodert eller kniplet mønster
     (Anne Kjellberg Brudekjolen 41 1991)
     | jf. kniple