Det Norske Akademis Ordbok

tumultuarisk

tumultuarisk 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLtumultuarisk
nøytrum
tumultuarisk
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tumultua:´risk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk tumultuarisch, etter latin tumultuarius; jf. tumult og suffikset -isk
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden
 som har preg av, minner om tumulter
; opprørsk
SITATER
  • overført
     
    de næsten altfor tumultuariske krøller
     (Arne Garborg Trætte Mænd 29 1891)
  • tumultuariske tog
     (Francis Bull et al. Norsk litteraturhistorie III 124 1932)
     | sitat fra Henrik Wergeland