Det Norske Akademis Ordbok

tumult

tumult 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; tumulten, tumulter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tumulten
ubestemt form flertall
tumulter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tumu´lt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin tumultus 'larm; støy; bråk'; jf. tysk Tumult, engelsk tumult, fransk tumulte
BETYDNING OG BRUK
oppstyr, uoversiktlig situasjon (med kraftig bråk, støy)
SITATER
  • den tumult spaniolens soldater gjorde om natten
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 122)
  • [det var] flere som snublet over hverandre og skadet seg i tumultene som oppsto da alle flyktet hals over hode fra skolegården
     (Thomas Lundbo Synkere og svevere 110 2010)
i flertall
 
tumulter
 opptøyer
; urolighet(er)
; oppløp
SITAT