tumult
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; tumulten, tumulter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tumulten
ubestemt form flertall
tumulter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tumu´lt]
ETYMOLOGI
fra latin tumultus 'larm; støy; bråk'; jf. tysk Tumult, engelsk tumult, fransk tumulte
BETYDNING OG BRUK
1
oppstyr, uoversiktlig situasjon (med kraftig bråk, støy)
SITATER
-
den tumult spaniolens soldater gjorde om natten
-
[det var] flere som snublet over hverandre og skadet seg i tumultene som oppsto da alle flyktet hals over hode fra skolegården(Thomas Lundbo Synkere og svevere 110 2010)
2
i flertall
tumulter
opptøyer
; urolighet(er)
; oppløp
SITAT
-
etter [fotball]kampen kommer det som vanlig til tumulter