Det Norske Akademis Ordbok

tumleplass

tumleplass 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
sammensatt av tumle og plass
BETYDNING OG BRUK
1 
plass, område (i friluft) hvor man kan tumle, boltre seg (i lek)
SITATER
  • jeg til min tumleplads nu vælger denne skov
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV 142)
  • [akerne] have valgt det lange skraaplan fra Slottet til universitetsbygningerne til tummelplads
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1831–1847 287)
  • de mindste gutterne paa tumlepladsen
     (Nordahl Rolfsen Da jeg var Gut 9 1888)
  • buntmaker Frisak, som eiet lokalet, beordret sin tumleplass tom
     (Herman Wildenvey Samlede Dikt I (1936–37) 115)
  • delfinene hadde funnet seg en annen tumleplass … og vi var alene på et duvende teppe av vann og vann
     (Jan Christopher Næss Jotapata LBK 2001)
2 
overført
 plass, område, (virke)felt hvor man kan utfolde sine evner, krefter e.l.
SITATER
  • hvor trang en tumleplads for al min fylde af vide formål og af hede ønsker!
     (Henrik Ibsen Catilina 27 1875)
  • områder, hvor norsk virkelyst og dyktighet hittil har søkt sin tumleplass
     (Morgenbladet 1933/128/4/3)
  • [detektiven] burde ha hatt de store byer som tumleplass
     (Bjørn Carling Norsk kriminallitteratur gjennom 150 år 192 1976)
  • dette er en ideell tumleplass for en kvinne som dem, med alle deres talenter
     (Pål Gerhard Olsen Fredstid LBK 2000)
  • [det var] Bjørneboes status som forfatter som nettopp nå hadde gitt ham nye tumleplasser i offentligheten
     (Tore Rem Sin egen herre 418 2009)