Det Norske Akademis Ordbok

tulipan

tulipan 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; tulipanen, tulipaner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tulipanen
ubestemt form flertall
tulipaner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tulipa:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via eldre tysk Tulipan, fra tyrkisk tülbent 'turban; musselin', fra persisk; samme ord som turban; betegnelsen viser trolig til at blomsten ligner en turban
BETYDNING OG BRUK
botanikk
 plante i slekten tulipan
1.1 
slekt i liljefamilien av løkplanter med smale blad og opprette skål- eller klokkeformede blomster
 | vitenskapelig navn Tulipa
1.2 
hagebruk
 blomst av planter i slekten tulipan
EKSEMPEL
  • tulipanenes land Nederland
SITATER
  • georginer, oleandre, tulipaner og de andre skjønhedsundre
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 393)
  • tulipaner og blodrøde pioner nikke udover de gamle bastioner
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V 529)
  • tullipan
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 213)
  • blege tulipaner
     (Sigbjørn Obstfelder Skrifter I 59 1917)
  • tulipanene stod opløpne og halvvisne i bedene
  • helt fra han første gang hørte moren synge «tulipaner fra Amsterdam», visste Alf at han måtte reise til Nederland
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
litterært, sjelden
 flott, elegant, praktfullt utseende eller ytre
SITAT
  • [majoren] med sin pene postyr har vist i sin ungdoms tulipan besnæret mangen jomfru
     (Elisabeth Cathrine Welhaven Fra Staden og Stranden 120 1870)