Det Norske Akademis Ordbok

tukt

tukt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; tukten
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tukten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tukt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt tykt, fra middelnedertysk tucht
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
oppdragelse med bruk av harde, strenge midler, f.eks. ris
1.1 
mest bibelspråk
 avstraffelse, irettesettelse (for synd, misgjerning)
2 
dressur, opplæring (av dyr)
2.1 
dialektalt
 kustus
; disiplin
3 
orden
; disiplin
4 
måtehold, beherskelse (i valg av uttrykk, uttrykksform e.l.)
5 
sømmelig oppførsel
; anstendighet
; ærbarhet
1 
oppdragelse med bruk av harde, strenge midler, f.eks. ris
SITATER
  • dåren forakter sin fars tukt
     (Ordsp 15,5; 2011: formaning)
  • la ikke den unge være uten tukt!
     (Ordsp 23,13; 2011: mangle formaning)
  • dårerne, som før gik om foruden røgt og uden tugt
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 150)
  • [han] fik la det staa hen med tugten
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken II 192 1925)
1.1 
mest bibelspråk
 avstraffelse, irettesettelse (for synd, misgjerning)
SITATER
  • min sønn! akt ikke Herrens tukt ringe
     (Hebr 12,5)
  • bøi ditt hjerte til tukt og dine ører til kunnskaps ord!
     (Ordsp 23,12; 2011: åpne ditt hjerte for formaning og øret for forstandige ord!)
  • forgjeves slo jeg [Herren] eders barn; [folket] tok ikke imot tukt
     (Jer 2,30; 2011: de lot seg ikke oppdra)
  • kejser Julian var os [kristne] et tugtens ris
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 511 1873)
  • [denne tale var mer] til trøst for de fattige end til tugt for de rige
     (Alexander L. Kielland Fortuna 168 1884)
  • jeg bøier mig ydmyg under Herrens tugt
     (Bernt Lie Mot Overmagt 116 1907)
  • [det er for galt] at [jentungene] ikke engang kan ta tukt og bli anstendige mødre
     (Nationen 1933/301/6/3)
  • slik hadde Martin Luther prediket det, at med tukt skulle synd fordrives
     (Toril Brekke Bergskatt 110 2004)
UTTRYKK
i Herrens tukt
i strengt gudfryktig, kristelig ånd (i oppdragelse, oppfostring)
  • fostre [barna] op i Herrens tukt og formaning
     (Ef 6,4; 2011: gi dem omsorg, så de får en oppdragelse og rettledning som er etter Herrens vilje)
  • jeg har opdraget dig i Herrens tugt
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 136)
  • [barnet] skulde vokse op under hans veiledning i Herrens tugt og til Herrens ære
     (Bernt Lie Mot Overmagt 268 1907)
2 
dressur, opplæring (av dyr)
EKSEMPEL
  • den hunden tar ikke tukt
SITAT
2.1 
dialektalt
 kustus
; disiplin
SITAT
3 
orden
; disiplin
 | jf. krigstukt, mannstukt, selvtukt
SITATER
  • vi [arbeidsgiverne] savner den tugt og disciplin, som vi vil paalægge arbejderne
     (Bjørnstjerne Bjørnson Over Ævne II 136 1895)
  • [kong Håkon] ville gjerne holde sine mænd til tugt og sømmelig vandel
     (Sigrid Undset Kransen 104 1920)
  • tvinge hjertets stempelslag inn under viljens tukt
     (Gabriel Scott Årringer 128 1945)
  • han holdt fyrvokterne og drengene i like sterk tukt og age som seg selv
     (Erik Fosnes Hansen Beretninger om beskyttelse 176 1998)
4 
måtehold, beherskelse (i valg av uttrykk, uttrykksform e.l.)
SITATER
  • snarmælt tunge, har tugt den ei, galer sig tidt fortred
     (G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 15 1899)
  • tankens tugt og dressur
     (Henrik Ibsen Samlede verker IV 137)
  • stækket og tæmmet av aarenes tugt
     (Nils Collett Vogt Digte i utvalg 44 1919)
  • kunstnerisk og menneskelig tukt
     (A.H. Winsnes Det norske Selskab 424 1924)
  • hun [holdt] sitt fremstormende temperament strengt under kunstens tukt
     (Nationen 1936/18/3/5)
  • pålegge sig formens tukt
     (Gabriel Scott Sommeren 115 1941)
5 
sømmelig oppførsel
; anstendighet
; ærbarhet
 | jf. utukt
SITATER
  • [kvinnene] skal pryde sig med sømmelig klædning, i tugt og ære
     (1 Tim 2,9; 2011: smykke seg med måte og forstand)
  • manddoms færd og adelig tugt
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 171)
  • [hun har] sit brød i tugt og ære ædt
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,2 315)
  • hvide lemmer, der skjules med blu og tugt
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter I 396)
  • han krævede kun, at det skulde ske i tugt og ære
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 394)
  • «Rosmersholm» har siden umindelige tider været som et arnested for tugt og orden
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 79 1886)
  • [kongen ville] holde sine mænd til tugt og sømmelig vandel
     (Sigrid Undset Kransen 104 1920)
UTTRYKK
med tukt å melde
med respekt å melde
; for å si det rett ut
  • han var med tukt å melde drukken
     (Arbeiderbladet 1937/264/2/3)