selvtukt
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
tukt, beherskelse som
man utøver overfor seg selv
SITATER
-
alle de, som havde magten, de havde ogsaa alltid selvtugt og disciplin
-
ei talent uten selvtugt
-
præke idealisme og selvtugt, hvor der før hadde været forkyndt selvutfoldelse og matnytte
-
Frya [oppdro] sine barn til dyd, selvtukt, måtehold og frihetskjærlighet
-
denne uskikken med altfor stram snipp og selvtukt med stresskoffert var svært fremmed selv for en mann fra Forsvaret(Elisabeth Botterli et al. Madonna-gåten LBK 2005)