Det Norske Akademis Ordbok

hustuft

hustuft 
substantiv
ETYMOLOGI
annet ledd tuft
BETYDNING OG BRUK
tuft, grunn der et hus står eller skal stå
; hustomt
SITAT
  • Græin hadde gravet ind i bakken baade til stue og fæhus, gavlene skulde laftes av tømmer. Halvard viste ham nu ut av de stokkene som laa på stranden; derefter gik de op til hustufterne
     (Sigrid Undset Sankt Halvards liv, død og jertegn 204 1925)
især arkeologi
 (utgravd) hustomt fra forhistorisk tid
EKSEMPLER
  • grave ut en hustuft
  • funn av hustufter fra bronsealder og jernalder
SITAT
  • første gang man her i Rogaland fikk med hustufter fra eldre tider å gjøre, var da Stavanger museum i 1923 grov ut de rester som var igjen på Ferkingstad på Karmøy av en gammel gård som har ligget der
     (Haugesunds Avis 18.10.1930/5/1)