Det Norske Akademis Ordbok

tufse

Likt stavede oppslagsord
tufse 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLtufset, tufset, tufsing
preteritum
tufset
perfektum partisipp
tufset
verbalsubstantiv
tufsing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tu`fsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av tufs (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
om hår
 henge, falle i tufser
; buste seg
2 
refleksivt
 filtre, vase seg sammen
2.1 
floke seg
; rote, søle seg til
3 
tukle
; fingre
4 
plundre, mase, kave med noe (uten særlig resultat)
5 
inkoativ, sjelden
 få demens
; gå i barndommen
1 
om hår
 henge, falle i tufser
; buste seg
SITAT
  • [håret] tufset ut under luen
     (Sigrid Undset Korset 239 1922)
2 
refleksivt
 
tufse seg
 filtre, vase seg sammen
SITATER
  • rødderne tufser sig frit i luften, hvor isskuringen har skaaret ud lerbunden
     (Nils Kjær Samlede Skrifter V 33)
  • det graadige orekrat, som overalt tufset sig langsmed [veien]
     (Nils Kjær Samlede Skrifter V 123)
2.1 
floke seg
; rote, søle seg til
EKSEMPEL
  • fiskesnøret hadde tufset seg
SITAT
  • som de har fått tufset dig til. Og sånt har du latt skje med dig?
     (Cora Sandel Kranes konditori 148 1945)
3 
tukle
; fingre
SITATER
  • hun tufset med en lyngkvist
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 255 1917)
  • hun tok og tufset litt med kjolen
     (Magnhild Haalke Åkfestet 59 1936)
4 
plundre, mase, kave med noe (uten særlig resultat)
SITATER
  • flaggermusen tufser rundet derute i mørket
     (Bernhard Folkestad Blaa hjul 8 1923)
  • store og små trenset og tufset på de tunge kassene
     (Nidaros 1934/180/12/3)
5 
inkoativ, sjelden
 
tufses
 få demens
; gå i barndommen
 | jf. tufs
SITAT