Det Norske Akademis Ordbok

tråkling

tråkling 
substantiv
BØYNINGen; tråklingen, tråklinger
UTTALE[trå`kliŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til tråkle, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å tråkle(s)
EKSEMPEL
  • lære seg tråkling
2 
tråklesting
; tråklesøm
SITAT
  • skrædderen rev op store deler av traaklingen
     (Knut Hamsun Ringen sluttet II 25 1936)