tråkling
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; tråklingen, tråklinger 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tråklingen
ubestemt form flertall
tråklinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[trå`kliŋ]
BETYDNING OG BRUK
1
det å tråkle(s)
EKSEMPEL
-
lære seg tråkling
2
tråklesting
; tråklesøm
SITAT
-
skrædderen rev op store deler av traaklingen