Det Norske Akademis Ordbok

trutne

trutne 
verb
BØYNINGtrutnet, trutnet, trutning
UTTALE[tru`tnə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt þrútna, avledet av þrútinn, se truten
BETYDNING OG BRUK
1 
bli tykk(ere)
; svulme
; svelle ut
 | jf. opptrutne
SITATER
  • den lange jeip trutnede ut; men han drog den langsomt og ræd in igen
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker V 212)
  • labbene [på bjørnemor] var nu trutnet op paa begge sider av saksearmene
     (Mikkjel Fønhus Der vildmarken suser 21 1919)
  • nu tok hun til at fylde ut i stolen sin. Hun trutnet, som farfar sa
     (Peter Egge Inde i Fjordene 209 1920)
  • godt lever de, og med det makelige livet og den megen mat trutner de gjerne mer og mer på en slik tur
     (Fridtjof Nansen Blant sel og bjørn 14 1924)
  • fingre trutner når de tilbringer mye tid i oppvaskkummer, skurebøtter og klesstamper, de blir tjukke og grove
     (Kjersti Ericsson I begynnelsen var mødrene 22 2024)
2 
om gjenstand av tre
 svelle ut, særlig ved å trekke til seg fuktighet (slik at sprekker, sammenføyninger lukkes eller tettes)
EKSEMPEL
  • tre trutner i vann
SITATER
  • [båtene] havde ligget paa vandet for at trutne til efter sit langvarige landsophold
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 501 1903)
  • i begyndelsen vil jo [tak]rænderne lække, siden trutner de og blir tætte som flasker
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 197 1917)
  • mor Lisbet gikk og satte treringene i vatn, så de kunde trutne
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 104 1929)
  • [hjulene] maa hele tiden ligge i vand og trutne, ellers dætter ekerne ut
     (Knut Hamsun Ringen sluttet I 150 1936)
  • [han] fylte sjøvann i færingen til det sto over bruddstedet så det kunne trutne
     (Roy Jacobsen De usynlige LBK 2013)
     | jf. færing