Det Norske Akademis Ordbok

færing

færing 
substantiv
BØYNINGen; færingen, færinger
UTTALE[fæ:`riŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt *feræringr, grunnbetydning 'båt med fire årer'; jf. norrønt ferærðr 'fireåret'; jf. også fyring
BETYDNING OG BRUK
åpen, spiss-stevnet, sjektelignende båt med to (eller tre) par årer
 | jf. torømming, kjeks
SITATER
  • [når] de erfarneste sjøfolk ikke vil ut i et fartøj, æn sige i præstens stor-båt, – da vil han afsted i en liten færing
     (Bjørnstjerne Bjørnson Over Ævne I 23 1883)
  • det [kom] en ny færing ret imot dem, den var fra Utvær og da den var blank og oljet og solen skinnet paa den saa den ut som en liten farkost med gyldent bryst
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 99 1915)
  • en dag lånte de færingen til husbonden for å ro ut til Værlandet
     (Arnfinn Haga Skyggen LBK 2009)
  • nede ved naustet lå færingen og lettbåtene klare med nøtene om bord
     (Inge Eidsvåg Minnene ser oss LBK 2010)
  • [de] stiger ombord i færingen og setter seil
     (Roy Jacobsen De usynlige LBK 2013)