Det Norske Akademis Ordbok

truten

truten 
adjektiv
BØYNINGtrutent, trutne
UTTALE[tru:`t(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt þrútinn; jf. trutne og suffikset -en
BETYDNING OG BRUK
mest dialektalt
 oppsvulmet
; hoven
SITATER
  • [en] mund truten af slag
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 443)
  • slike næver som hun hadde! – store, trutne, men saa lubne og vare i grebet
     (Hans E. Kinck Livsaanderne 173 1906)
  • øienlokkene, som var posete før, blev trutne av bare latter
     (Hans E. Kinck Masker og mennesker 26 1909)
  • de trutne hænderne
     (Tryggve Andersen Fabler og hændelser 41 1915)