trumpen adjektiv MODERAT BOKMÅLtrumpent, trumpne nøytrum trumpent flertall trumpne FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[tro`mp(ə)n] ETYMOLOGI avledet av trump med suffikset -en; jf. trumpete BETYDNING OG BRUK mutt ; tverr ; sur SITATER han laa der saa trompen og tvær, saa sur og misundelig (Gabriel Scott Emanuel 150 1922) trumpen gik jeg med paa at ta gutten paa prøve, men glad var jeg ikke (Regine Normann Min hvite gut og andre fortællinger 27 1922) som adverb det forbeholdne og trumpent værdige (Sigurd Christiansen To levende og en død 136 1931)