Det Norske Akademis Ordbok

trossighet

trossighet 
substantiv
ETYMOLOGI
avledet av trossig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
det å være trossig
; gjenstridighet
 | jf. trassighet
SITATER
  • trossighet er som avgudsdyrkelse
     (1 Sam 15,23; 2011: ulydighet er som avgudsdyrkelse)
  • er det bare på tråssighet at du [Margit] ikke skriker
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 355)
  • [Erhart sier] i tiltvungen trodsighed
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 183 1896)
  • en mann som hadde megen trossighet og lite ydmykhet i sin fremferd
     (Jens Bjørneboe Hertug Hans 107 1972)