trassighet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
det å være trassig
; gjenstridighet
; trass
SITATER
-
den fremtredende trønderske trassighet(Aftenposten 1933/484/4/1)
-
det var ikke uttrykk for trassighet. Han ville bare være den han var