Det Norske Akademis Ordbok

tronkrever

tronkrever 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd tron; annet ledd avledet av kreve med suffikset -er; jf. krever
BETYDNING OG BRUK
person som gjør krav på, søker å vinne en trone
SITAT
  • hele diskusjonen om at Magnus [Erlingsson] ikke er noen rettmessig tronkrever, er sterkt farvet av Sverres og birkebeinernes oppfatning av arveretten
     (Erik Gunnes Erkebiskop Øystein 92 1996)