Det Norske Akademis Ordbok

krever

krever 
substantiv
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av kreve med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
muntlig, sjelden
 person som (høyrøstet, gjentatte ganger) fremmer krav
EKSEMPEL
  • krevere og sutrere
SITAT
  • det er en god del av de samme streikegrupper og krevere som går igjen. De krever, så går der en tid og så begynner de om igjen
     (Dagbladet 1980/151/21/6)