krever
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
muntlig, sjelden
person som (høyrøstet, gjentatte ganger) fremmer krav
EKSEMPEL
-
krevere og sutrere
SITAT
-
det er en god del av de samme streikegrupper og krevere som går igjen. De krever, så går der en tid og så begynner de om igjen(Dagbladet 1980/151/21/6)