tronfølger
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; tronfølgeren, tronfølgere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tronfølgeren
ubestemt form flertall
tronfølgere
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
person som står nærmest til å arve en verdighet som regjerende
fyrste
| jf. kronprins
SITATER
-
overført[gårdens] syttenårige tronfølger Holm Holmsen Jølsen
-
en passende venninne og anstand for tronfølgeren i de utålmodige oppvekstårene