Det Norske Akademis Ordbok

kronprins

kronprins 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kro:´nprins]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk Kronprinz; første ledd krone
BETYDNING OG BRUK
1 
prins som er nærmeste tronarving (især den regjerende monarks (eldste) barn (eller sønn))
 | til forskjell fra arveprins
EKSEMPEL
  • kongen og kronprinsen
SITATER
  • jeg satte meg fore å skrive Olavs liv – som kronprins og som konge
     (Tore Rem Olav V. Ensom majestet 590 2022)
  • siden faren [til Ingrid Alexandra] er kronprins, ble hun arveprinsesse
     (Kristin Storrusten Konge! 82 2022)
2 
overført
 utpekt, påtenkt, ventet mannlig avløser, etterfølger av person i høy, ledende stilling, posisjon (innenfor kulturliv, næringsliv, politikk, idrett)
 | jf. kronprinsesse
SITATER
  • [Wilhelm Reich] var kjent som en av de ledende tyske psykoanalytikere og hadde vært Freuds «kronprins»
     (Dagbladet 1969/274/3/6)
  • [statsminister Brundtland] skulle ha lansert [partisekretæren] som AP’s nye kronprins
     (Dagbladet 1992/288/8/2)