Det Norske Akademis Ordbok

tronfrasigelse

tronfrasigelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd tron; annet ledd frasigelse
BETYDNING OG BRUK
litterært
 det å frasi seg (krav på) tronen
; abdikasjon
SITATER
  • [han] havde undertegnet hendes thronfrasigelse
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 272)
  • kongen talte meget og heftigt til ham om sin tronfrasigelse
     (Clara Tschudi Ludwig den anden 86 1917)
  • dronning Christinas tronfrasigelse [i 1654]
     (A-magasinet 16.06.1934/8)
     | fra artikkelen «Historiens og filmens Dronning Christina»