Det Norske Akademis Ordbok

trone

Likt stavede oppslagsord
trone 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLtronet, tronet, troning
preteritum
tronet
perfektum partisipp
tronet
verbalsubstantiv
troning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tro:`nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk trôner, avledet av trône; se trone (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
1 
(sitte på sin trone og dermed) inneha herskermakt
SITATER
  • i de dager da kong Xerxes tronet i byen Susa
     (Gr Est 1,18)
  • der var faste regler for hvordan hele det kirkelige liv skulde ordnes, for underordningen av prest under biskop, bisp under erkebisp, og over det hele tronet paven i Rom
     (Det norske folks liv og historie gjennem tidene II 58 1931)
  • de audiens-søkende ser keiser-guden tronende foran sig
     (H.P. L’Orange Fra principat til dominat 86 1958)
1.1 
især bibelspråk, om Gud og Kristus
 herske, utøve sin myndighet fra himmelsk, opphøyet posisjon
SITATER
  • [om noen] bærer fram bønner og rop om nåde … da må du høre det i himmelen der du troner
     (1 Kong 8,38–39)
  • Herren troner til evig tid
     (Sal 9,8)
  • Herren troner over himmelhavet
     (Sal 29,10)
     | jf. himmelhav
  • en brusten sjæl bar bud fra ham, som troner over skyens kam
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 163)
  • Gud er intet sted, hans himmel er intet sted, han troner ikke et sted over og utenfor sitt verk
     (Aasmund Brynildsen Frihet og forpliktelse 175)
1.2 
især kunsthistorie
 være fremtilt som sittende på trone, som uttrykk for tilhørende verdighet, opphøyethet, herskermakt
SITATER
  • tronende Kristus med knælende konge og biskop under
     (Harry Fett Norges malerkunst i middelalderen 195 1917)
     | beskrivelse av illuminasjon i manuskriptet Codex Hardenbergianus (GKS 1154 fol.)
  • Madonnas alter, hvor hun selv tronet i magt og herlighet mellem skyer av skarlagen og guld
     (Regine Normann Min hvite gut og andre fortællinger 60–61 1922)
  • det er stein, marmor og bronse i syv høyder fra bakken og opp til hovedpersonen, der han [dvs. prins Albert] troner i ung, stilisert utgave
     (Richard Herrmann Victoria 244 1987)
2 
ofte spøkefullt
 sitte eller være plassert (på fremtredende sted, i iøynefallende stilling) og ruve som på en trone
 | jf. dominere
SITATER
  • den fede, sorte kat, som troned i maaneskinnet paa kanten af regnevandstræet
     (Amalie Skram Samlede Værker II 291)
  • [Bjørnson] tronet foran en vældig oksestek med vin paa bordet
     (Kristofer Janson Hvad jeg har oplevet 128 1913)
  • en diger Gambrinus tronende paa toppen av en mægtig tønde
     (Kristianias historie V 210 1928)
  • i sin salong troner kaptein Jespersen, gammel skytter
     (Dagbladet 1929/180/1/5)
  • Konrad sat og tronte i sofaen
     (Gabriel Scott Skipper Terkelsens levnetsløp 204 1935)
  • Yahyas ruvende skikkelse troner rett foran meg
     (Christian Borch Ramis vei LBK 2005)
3 
om gjenstand, bygning, naturfenomen e.l.
 ruve
SITATER
  • lasten thronede paa borgen
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,3 413)
  • fra nord, hvor Kronborg troner
     (Henrik Ibsen Digte 168 1875)
  • isfjeld efter isfjeld tronede i fantastisk majestæt indover fjorden
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 246 1903)
  • [båten] tronede oppe paa vandkjælken trukket af styrmandens kobbel
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 31 1903)
  • tropiske hager fylt med blomster og bier, og i midten tronet et vakkert hus i gyllenbrun teak
     (Torbjørn Færøvik Buddhas barn LBK 2006)
  • folkemengdene vendt mot tunge, tronende fasader
     (Peter Butenschøn Byen 58 2009)
  • villaen troner i landskapet
     (Victoria Kielland Dammyr 68 2016)
  • Telthusbakken … med Gamle Aker kirke tronende på toppen
     (Karl Ove Knausgård Så mye lengsel på så liten flate 42 2017)