trone
substantiv
UTTALE[tro:`nə]
ETYMOLOGI
via fransk trône, fra latin thronus, av gresk thronos 'stol,
trone'
BETYDNING OG BRUK
1
(kunstnerisk utsmykket og) opphøyet sete
1.1
verdighetssete for regjerende fyrste (konge, keiser e.l.),
for paven eller (katolsk) biskop ved høytidelige anledninger
SITATER
-
kongerne sadde paa thronerne
-
[la Carl] paa Hakoners trone høit bære sin krone(Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,1 4)
-
thronernes bragen fortæller os timernes gang
-
poetisksad en drot paa Fanatinden … lavinen rundt sin throne løs han lod
-
[følget] fylder rummet, men danner en vej op til thronen
-
[på Bayeuxteppet ser vi] kong Harald sittende på sin trone med scepter og rikseple
-
kongen sitter ikke på en trone på et slott langt unna, men reiser ut der folk er(Kristin Storrusten Jeg elsker pinner 99 2023)
1.2
bibelspråk
verdighetssete i himmelen for Gud, Kristus eller de hellige
| jf. tronstol
SITATER
-
du [dvs. Herren] har satt deg på tronen, du rettferdige dommer(Sal 9,5)
-
Gud har satt seg på sin hellige trone(Sal 47,9)
-
[Menneskesønnen skal] sitte på sin trone i herlighet(Matt 25,31)
-
[himmelen] er Guds trone(Matt 5,34)
-
den som sverger ved himmelen, sverger ved Guds trone og ved ham som sitter på den(Matt 23,22)
-
jeg [Ånden] vet hvor du [menigheten i Pergamon] bor, der hvor Satan har sin trone. Likevel holder du fast ved mitt navn(Åp 2,13)| der hvor Satan har sitt hovedsete, har størst innflytelse
UTTRYKK
for tronen
i himmelen
; på den ytterste dag da
levende og døde skal dømmes
-
[skaren] sto foran tronen og Lammet(Åp 7,9)
-
[jeg vet ikke] om jeg møder dig før for tronen
-
det er ikke den almægtiges vilje og behag at jeg skal gaa ind for tronen og for lammet endda
1.3
overført, spøkefullt
SITAT
-
Thygesen satte seg på Tronen i ensom majestet. Siden dro han i håndtaket. Mye vann kom, et vedvarende brus
2
metonymisk
; regjeringsmakt som statsoverhode eller annen person
i høy stilling har
SITATER
-
jeg [Herren] vil ta kongedømmet fra Sauls hus og reise Davids trone over Israel og Juda(2 Sam 3,10)
-
den norske trone vilde bli tilbudt prins Carl av Danmark(Det norske folks liv og historie gjennem tidene X 464 Wilhelm Keilhau 1935)
-
de andre spørgsmaal kommer ikke hid, de ere ankede for pavens throne
-
den lille despot støtes fra tronen
-
dør han, så er der et kongsemne, som står tronen nærmere end alle andre
-
sætte Gustav Vasas trone i fare
-
atter er kong Gud på tronen| atter regjerer en gudekonge som de gamle faraoner
-
Haakon overtok tronen i det nye selvstendige Norge(Trond Kristiansen Fjordkrigen LBK 2006)
-
[han] som er nærmeste utenlandske arving til den britiske tronen(Tore Rem Olav V. Ensom majestet 259 2022)
UTTRYKK
bestige tronen
bli regjerende (fyrste, konge e.l.)
sette seg på tronen
overta regjerende makt
sitte på tronen
| sitte på sin trone
1
ha regjerende makt, posisjon som (stats)overhode
-
[Mikhail Romanovs slekt] skulle komme til å sitte på tronen så lenge tsardømmet eksisterte(Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
2
overført
regjere
; dominere (på en nedlatende måte)
-
i tolv år har han sittet på tronen i herredstyret
-
i fire år på rad satt han «på tronen» som lokal mester i kickboksing(Torbjørn Færøvik Buddhas barn LBK 2006)
arve tronen
se arve
2.1
især bibelspråk
verdighet
; makt
SITATER
-
[Herren ophøyer den fattige av skarnet og lar] ham arve ærens trone(1 Sam 2,8 eldre oversettelse; 2011: gir dem en ærefull plass)
-
kan ondskaps trone være din venn, den som gjør urett til lov?(Sal 94,20)
2.2
i bestemt form
tronen
om trone som samfunnsinstitusjon
fyrste-, konge-, keiser- eller pavemakten
SITAT
-
han angriper tronen og alteret
2.3
spøkefullt
verdighet som familieoverhode
SITAT
-
han havde taget tronen i den fuldblods Juhlske tro, at en ægtemand selvfølgelig var selvhersker og autokrat i huset