tronbestigelse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd tron; annet
ledd bestigelse
BETYDNING OG BRUK
litterært
det å bestige tronen
; det å overta verdighet som regjerende fyrste
SITATER
-
hvilken konges tronbestigelse [det gjelder] har han desværre forglemt at anmærke
-
den nye keisers tronbestigelse [i Japan](A-magasinet 04.10.1928/12)
-
overførtendelig at nå sin bestemmelse! I dødsøjeblikket! En sådan tronbestigelse