Det Norske Akademis Ordbok

bestigelse

bestigelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; bestigelsen, bestigelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bestigelsen
ubestemt form flertall
bestigelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[besti:´g(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til bestige, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
sjelden
 det å bestige(s)
 | mest i sammensetninger som tronbestigelse