tromsing
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; tromsingen, tromsinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tromsingen
ubestemt form flertall
tromsinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tro`msiŋ]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Troms med
suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK