Det Norske Akademis Ordbok

tromsværing

tromsværing 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; tromsværingen, tromsværinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tromsværingen
ubestemt form flertall
tromsværinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tro´msværiŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
sammensatt av stedsnavnet Troms og en avledning av -vær med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Troms