Det Norske Akademis Ordbok

trolovelse

trolovelse 
substantiv
BØYNINGen; trolovelsen, trolovelser
UTTALE[tro:`låv(ə)lsə], [trolå:´v(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til trolove, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
foreldet eller arkaiserende
SITATER
  • han vilde hindre hendes trolovelse med Knud
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 52)
  • [vi] have brudt trolovelsen
     (Henrik Ibsen Samlede verker III 236)
  • hun var ikke løst fra den forrige trolovelse
     (Sigrid Undset Kransen 269 1920)
  • Margrete Eiriksdatter [døde på på Orknøyene i 1290] på vei til å ta i besittelse sitt arverike Skottland og til en trolovelse med den engelske tronarvingen Edward
     (Atle Næss Innersvinger LBK 2002)