kolikk
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kolikken, kolikker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kolikken
ubestemt form flertall
kolikker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[koli´k:]
ETYMOLOGI
fra fransk colique, av middelalderlatin colica (passio) 'lidelse i tykktarmen', fra gresk kolikos 'som gjelder
tykktarmen', til kolon 'tykktarm'
BETYDNING OG BRUK
medisin, veterinærfag
krampeaktig magesmerte som opptrer i anfall, oftest pga.
hindring av tarmpassasjen (forstoppelse, tarmslyng)
SITATER
-
babyen har kolikk, skriker i endeløse timer(Line Nyborg Du vet ikke hvem jeg er LBK 2012)
-
hesten får lettere kolikk i kulda(Trønderbladet 11.01.2013)