Det Norske Akademis Ordbok

trigon

trigon 
substantiv
UTTALE[trigo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter latin trigonum, fra gresk trigonon 'triangel', jf. tri- og -gon
BETYDNING OG BRUK
sjelden
 trekant
astronomi, astrologi
 det at to himmellegemer har en geosentrisk lengdeforskjell på 120°
 | jf. aspekt
SITAT
  • [innslaget] i ditt horoskop viser seg i Jupiters stilling helt i slutten av Fiskenes tegn, og altså i trigon
     (Jens Bjørneboe Brev i utvalg 185)