Det Norske Akademis Ordbok

tribune

tribune 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; tribunen, tribuner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tribunen
ubestemt form flertall
tribuner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tribu:`nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Tribüne, fra fransk tribune, fra italiensk tribuna 'opphøyet plass (i kirke)', av middelalderlatin tribuna, til latin tribunal, se tribunal; jf. tribun
BETYDNING OG BRUK
1 
opphøyet sete, plass, plattform e.l. til (offentlig) fremtreden, opptreden
 | jf. dommertribune, orkestertribune
SITATER
2 
byggverk med oppbygde publikumsplasser, f.eks. på stadion eller i idrettshall
 | jf. pressetribune, ståtribune
SITATER
  • langs gatene og på de åpne plasser [i Roma] var der reist tribuner, hvorfra folk kunde være vidne til [triumf]toget
     (A. Ræder Historien i fortellinger I 88 1928)
  • [spillet] gjør sig oftest bedre for tribunen enn for laget
     (Morgenbladet 1935/275/9/4–5)
  • rundt hele arenaen [var det] store benker, rekke på rad bak hverandre slik at hele ruklet til sammen danna en tribune
     (Arild Nyquist Ungdom 10 1993)
  • landskamp CCCP-Norge i Moskva, for fullsatte tribuner, 100 000 mennesker
     (Dag Solstad Roman 1987 92–93 1987)